Ny by, ny bolig, nytt studie og kanskje første gang du faktisk må forholde deg til strømavtale, forsikring og internett selv. Det er mye som skal på plass når studentlivet starter, og leverandøravtaler står neppe øverst på listen.
Likevel er det nettopp nå det kan være smart å bruke noen minutter på dem.
For selv om 100 eller 200 kroner ekstra i måneden kanskje ikke høres dramatisk ut, blir flere litt for dyre avtaler fort en betydelig kostnad gjennom studieåret. Og når studentbudsjettet allerede skal dekke husleie, mat, pensum og alt det andre, er det liten grunn til å betale mer enn nødvendig.
Her er avtalene du bør sjekke, hva du faktisk trenger og hvordan du kan vurdere om avtalen din er god.
1. Innboforsikring: den kjedelige avtalen du faktisk bør ha
Flytter du hjemmefra, er innboforsikring noe av det første du bør undersøke. Den kan dekke eiendelene dine dersom du for eksempel blir utsatt for tyveri, brann eller vannskade.
Men før du kjøper en egen forsikring, bør du sjekke om du allerede er dekket.
Noen studenter kan fortsatt være omfattet av foreldrenes innboforsikring, avhengig av blant annet forsikringsselskap, alder, bosted og vilkår. Enkelte studentorganisasjoner og medlemskap kan også gi tilgang til forsikringsordninger.
Sjekk derfor først hva du allerede har. Hvis du trenger egen innboforsikring, bør du ikke bare se på månedsprisen. Se også på egenandel, forsikringssum, hvilke skader som dekkes og om du har dekninger du faktisk trenger.
Hvis mobilen, PC-en, klærne og resten av tingene mine ble ødelagt eller stjålet i morgen, hvordan ville du vært dekket?
2. Strøm: ikke bare velg den første avtalen du finner
Har du flyttet inn i en bolig hvor strøm ikke er inkludert i husleien, trenger du en strømavtale.
Her er det lett å tenke at strømpris er strømpris. Men det du betaler påvirkes også av vilkårene i selve strømavtalen.
Se blant annet etter påslag, fast månedsbeløp, eventuelle bindingstider og andre tillegg. En kampanjepris kan se attraktiv ut ved oppstart, men det viktigste er hva avtalen faktisk koster over tid.
Bor du i kollektiv, bør dere også avklare hvem som står som kunde på avtalen og hvordan regningen fordeles. Det høres banalt ut, helt til én person plutselig sitter med hele strømregningen.
3. Internett: sjekk hva som allerede følger med boligen
Før du bestiller bredbånd, sjekk leiekontrakten. Internett kan allerede være inkludert i husleien eller felleskostnadene.
Hvis det ikke er inkludert, bør du tenke gjennom hvor mye kapasitet du faktisk trenger. Den dyreste og raskeste pakken er ikke automatisk den riktige.
Bor dere flere sammen, streamer mye, gamer eller har flere enheter koblet til samtidig, kan behovet være større. Bor du alene og først og fremst bruker nettet til studier, streaming og vanlig surfing, trenger du kanskje ikke topppakken.
Sammenlign totalprisen, ikke bare den annonserte månedsprisen. Sjekk også etableringskostnader, utstyr, bindingstid og hva prisen blir etter en eventuell kampanjeperiode.
4. Mobilabonnement: betaler du for mer data enn du bruker?
Mobilabonnement er en typisk avtale som bare fortsetter å trekke penger hver måned uten at vi tenker særlig over den.
Start derfor med å sjekke faktisk databruk de siste månedene. Har du 50 GB inkludert, men bruker 8 GB, kan det være liten grunn til å betale for resten.
Sjekk også om operatøren tilbyr studentrabatt, om ubrukt data overføres, hva som gjelder i utlandet og om abonnementet inneholder tjenester du ikke bruker.
En god mobilavtale er ikke nødvendigvis abonnementet med mest data. Det er abonnementet som passer bruken din til en konkurransedyktig pris.
5. Reise- og ulykkesforsikring: sjekk før du kjøper dobbelt
Studietiden kan innebære reiser, utveksling, festivaler, helgeturer og kanskje en spontan billigbillett til København.
Reiseforsikring kan derfor være viktig, men også her bør du finne ut hva du allerede er dekket av før du kjøper noe nytt.
Sjekk forsikringene du eventuelt har gjennom foreldrene dine, fagforening, studentmedlemskap, bank eller andre ordninger. Finn også ut hvor lenge reiseforsikringen gjelder per reise og hvilke regler som gjelder dersom du skal på et lengre utenlandsopphold eller utveksling.
Poenget er ikke å ha flest mulig forsikringer. Poenget er å være riktig forsikret uten å betale flere ganger for samme behov.
6. Abonnementene som sakte spiser av studentbudsjettet
Netflix, Spotify, treningssenter, skylagring, apper, gaming og diverse medlemskap. Hver for seg kan kostnadene virke små, men til sammen kan de bli overraskende store totalt.
Ta en titt på kontoutskriften din og finn alle faste trekk fra de siste par månedene. Spør deretter om du faktisk bruker tjenestene nok til at de er verdt prisen.
Sjekk også studentpriser og familie- eller gruppeabonnement der vilkårene tillater det.
Det er kanskje ikke like spennende som å finne et nytt favorittsted på campus, men 79 kroner her og 149 kroner der blir faktisk penger av det også.
Hvordan vet du egentlig om du har en god avtale?
Det enkleste svaret er: Du må vite hva alternativene er.
At en avtale føles billig betyr ikke nødvendigvis at den er konkurransedyktig og avtalen som var god da du tegnet den, trenger ikke være like god ett eller to år senere.
Når du vurderer en avtale, bør du være bevvist på dette:
Pris: Hva betaler du totalt, inkludert gebyrer og tillegg?
Innhold: Betaler du for noe du ikke trenger, eller mangler du noe du faktisk trenger?
Vilkår: Er det bindingstid, prisøkning etter kampanjeperioden eller andre betingelser du bør kjenne til?
Markedet: Hva ville en tilsvarende avtale kostet hos andre leverandører akkurat nå?
Det siste punktet er kanskje det viktigste fordi du vet ikke om du har en god pris før du har noe å sammenligne den med.
Gjør avtalesjekken til en årlig studenttradisjon
Du trenger ikke bruke hver søndag på å sammenligne strøm, mobil og forsikring. Men det kan være smart å sette av litt tid én eller to ganger i året til å gå gjennom de faste kostnadene dine.
Sjekk hva du betaler, hva du bruker og om det finnes bedre alternativer.
Det er også hele tanken bak Prismatch. Vi sammenligner avtalene dine og utfordrer eksisterende leverandører på pris, slik at du enklere kan se om avtalene dine fortsatt står seg i markedet.
For studentøkonomi handler ikke bare om å kjøpe billig nudler og takke nei til kaffe på vei til forelesning. Noen av de enkleste besparelsene kan ligge i kostnadene som trekkes automatisk fra kontoen hver eneste måned.
Og dem er det verdt å ha kontroll på.
