Elektrisitet inkludert nettleie steg 7,3 prosent fra juni til juli i år, ifølge SSB. Den samlede prisveksten i økonomien var til sammenligning 3,0 prosent på tolv måneder.
Når en regning stiger så raskt, er den vanligste reaksjonen å bytte strømleverandør. Noen ganger hjelper det mye og Andre ganger nesten ingenting så folk konkluderer med at det ikke er noe å hente.
Begge deler kan være riktig. Forskjellen ligger i hvilken av de tre delene som steg. Derfor er det verdt å bruke ti minutter på å lese sin egen regning før man gjør noe som helst.
Hva består strømregningen av?
Del 1: Nettleien - transporten
Nettleien betaler du til nettselskapet for å få strømmen frem til boligen. Selskapet bestemmes av hvor du bor. Du kan ikke bytte det, like lite som du kan velge hvilket veinett huset ditt ligger ved.
For husholdninger består nettleien av to ledd:
- Energileddet: det du betaler per kilowattime du bruker. Fra 1. juli 2026 skal energileddet maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.
- Fastleddet: en fast månedspris, men ikke lik for alle. NVE krever at det «differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt». I praksis betyr det at du plasseres i et trinn ut fra hvor mye strøm du bruker samtidig, ikke hvor mye du bruker totalt.
Det er den forskjellen som overrasker folk. To husholdninger med identisk årsforbruk kan havne i ulike trinn, fordi den ene lader bil, tørker klær og lager middag samtidig, og den andre sprer det utover.
En presisering det er verdt å ha med seg: husholdninger skal ikke ha noe effektledd. NVE er tydelig: «Det er ikke lov å kreve et effektledd fra husholdningskunder, det vil si husholdninger, hytter og fritidshus.» Effektledd er forbeholdt næringskunder med årsforbruk over 100 000 kWh. Ordene ligner, og de brukes om hverandre i dagligtale, men ser du «effektledd» på en husholdningsregning, er det verdt å spørre nettselskapet hva de mener.
Del 2: Strømmen - den ene tredjedelen som er din
Dette er beløpet du betaler til strømleverandøren. Det er her valget ditt faktisk finnes, og det består av tre ting:
Spotprisen: Prisen på selve kraften i ditt prisområde, time for time. Den settes i kraftmarkedet, ikke av strømselskapet. Det betyr at spotprisen er den samme uansett hvem du kjøper av.
Dette er den mest utbredte misforståelsen i hele kategorien. Folk leter etter selskapet med «billigst strøm», men på en spotavtale selger alle den samme strømmen til den samme prisen.
Påslaget. Leverandørens fortjeneste per kilowattime og her varierer det.
Månedsgebyret. Et fast beløp, uavhengig av forbruk.
De to siste er hele forskjellen mellom to spotavtaler. Og de henger sammen: en avtale med lavt påslag har ofte høyt gebyr, og omvendt. Hvilken som lønner seg avhenger av hvor mye du bruker, noe som varierer kraftig mellom januar og juli.
Del 3: Avgiftene, de tre som legges oppå
Tre avgifter kommer i tillegg, og ingen av dem er forhandlingsbare:
- Forbruksavgift på elektrisk kraft: ofte kalt elavgift. Du betaler den til nettselskapet, som sender den videre til Skatteetaten. Satsen fastsettes av Stortinget hvert år og varierer geografisk.
- Enova-avgift: går til Enova og finansierer energi- og klimatiltak.
- Merverdiavgift: legges på toppen av alt det andre. Også på avgiftene.
Geografien betyr noe her. Husholdninger i deler av Troms og Finnmark har fritak fra forbruksavgiften, og disse fylkene er også unntatt merverdiavgift på strøm. Bor du der, er regnestykket ditt et helt annet enn naboen i Trøndelag og de fleste sammenligninger du finner på nett tar ikke høyde for det.
Så hva betyr det?
Her er det ubehagelige, og vi sier det rett ut: hvis to av tre deler er låst, hvor mye er egentlig å hente på å bytte?
For noen, mindre enn de håpet. Bor du i et område med høy nettleie og bruker moderat med strøm, kan et bytte av leverandør flytte relativt lite i kroner.
For andre, mer enn de tror. Har du et gammelt påslag ingen har rørt på fem år, eller et månedsgebyr du ikke visste at du betalte, ligger det penger der.
Poenget er ikke at bytting alltid lønner seg. Poenget er at du ikke vet hvilken av de to du er, før du har lest regningen din. Det tar ti minutter, og de fleste har aldri gjort det.
Slik leser du din egen regning på ti minutter
- Finn de to beløpene. Har du to fakturaer, eller én med to seksjoner? Del summen i strøm og nettleie. Hvor stor er hver del?
- Finn påslaget ditt. Det står oppgitt i øre per kWh på strømfakturaen. Skriv det ned.
- Finn månedsgebyret. Ofte oppført som «fastbeløp» eller «abonnement». Mange oppdager her at de betaler for noe de trodde var gratis.
- Finn hvilket trinn du er i på nettleien. Det står på nettleiefakturaen. Sammenlign januar med juli, havner du i ulike trinn, er det forbruksmønsteret ditt som avgjør, ikke totalen.
- Sjekk om det står «effektledd». På en husholdningsregning skal det ikke gjøre det.
- Regn ut hva strømdelen utgjør av totalen. Er den mye mindre enn en tredjedel, ligger sparepotensialet ditt sannsynligvis i forbruksmønsteret, ikke i avtalen. Er den mye større, er det avtalen.
Sist men ikke minst
Ingen av punktene over krever forkunnskaper. De krever ti minutter og en faktura.
Vår erfaring er at det ikke er kunnskapen som mangler. Det er de ti minuttene. De kommer aldri av seg selv, de må tas fra noe annet, og det er alltid noe annet som virker viktigere.
Det er hele grunnen til at Prismatch produktet eksisterer. Vi vet hvordan hverdagen spiser opp timene fortere enn vi ønsker å innrømme. Det betyr likevel ikke at du skal betale mer bare fordi lojal til en leverandør, eller ikke følger med egne avtaler.
Vi samler alt på et sted, presser prisene til dine eksisterende leverandører eller tilbyr deg bedre avtaler helt automatisk.
Slik at du kan bruke mer tid på det du liker.
